På glattisen

I dag hadde vi noen små utfordringer på morgenturen. Her i Oslo er det snart snøfritt (det gikk fort!), noe som har resultert i mye vann. Men det er ikke sommmer ennå, og minusgrader på natta. Resultatet var at nesten hele runden i parken var isbelagt.

foto privat

Bambi på isen

Det er vel kanskje greit at jeg ikke er så glad i å løpe å herje så mye, for det var ganske vanskelig å gå på . Jeg gikk faktisk på ræva (rett og slett) et par ganger. Jeg må si at vi brukte litt tid på å komme rundt altså - følte meg litt som bambi på isen. Det som kanskje var mer irriterende var vel at alle de deilige kvistene satt dønn fast i bakken.

foto privat

Ispinne - sitter jo helt fast !!??!!

Jeg skjønte ikke helt det prinsippet jeg, og matmor lo og kalte det ispinne. Men den som ler sist ler best. Det var hun som måtte stå der å fryse til jeg hadde fått den løs - HA!

Markering

Jeg må si at denne våren setter litt av hvert på hodet. Og nå er det snart tid for løpetid, og jeg har et stoooort behov for å markere slik at alle gutta finner frem til der jeg er, og jeg MÅ markere over der andre har markert - så lukta mi er øverst. Vi har vært på tidlig påskeferie, og der var det masse snø fortsatt. Men problemet oppsto etter at snøplogen hadde kjørt. Den snudde nemlig opp ned på all snøen, så alt som var markert på veien ble slengt langt opp i brøytekantene. Og jeg skal bare fortelle at det ikke er bare enkelt å markere oppå alle de duftene oppi de høye kantene altså - skikkelig vanskelig faktisk!

foto privat

Markering i brøytekant

Og så er det dette med løpetiden som er på gang da. Det er viktig å gi beskjed til gutta hvor du er. Men i følge matmor kan mannfolk være litt late, så det er viktig å tilrettelegge så godt som mulig. Dette innebærer blant annet at om jeg markerer så høyt som mulig så slippe gutta å bøye seg ned - det gjør det jo selvfølgelig mye enklere å finne luktene mine.

foto privat

Markering i høyden

Nå skal jeg love at det det ikke skal bli vanlig med dobilder på denne bloggen - noe bør være privat altså. Men jeg synes at publisering av dette bildet er kunstnerisk forsvarlig, da det så godt illustrerer utfordringene mine i dagliglivet.

Drakampen

Nå er det sånn at jeg egentlig er en skikkelig mammajente - jeg vil bare ikke helt innrømme det. Når vi var på Torshovdilten måtte matmor plutselig "ett lite ærend", og da fikk ikke jeg være med. Selv om jeg ble igjen der hvor alle menneskene, hundene og pølsene var, så ville jeg egentlig heller være med matmor. Så når jeg ser hun fyker avgårde, skriker og drar jeg litt i båndet i håp om at jeg kanskje får være med. Og da er det noen som får en fiks ide om at i stede for å holde meg igjen "kobler" de meg sammen men Michelle. De mener nemlig at hun er en stor og sterk hund. Sikkert rett det, men hvem er egentlig sjefen? Hvem tror du vant den drakampen?

foto privat

Litt uenige om retningen

Meg selvfølgelig. Og de tobente ble ganske forfjamset når jeg sette fart rett mot Sinsenkrysset (Norges mest traffikerte veikryss!!) med Michelle på slep. Hun hadde ikke lyst å være med, men hadde ikke sjans! Og alle de tobente mente at dette så litt rart ut, men helt naturlig spør du meg. Det er jo jeg som er sjefen!

Torshovdilten 2010

Lørdag var det Torshovdilten - rebusløp i Torshovdalen med venner og kjente. Vi stilte opp med sitteunderlag, klar hjerne og godtrerier i sekken. Jeg havnet på "tispelaget", dvs alle hundene, med eiere da selvfølgelig, ble satt på samme lag. Morsomt for oss også at vi fikk vare sammen. Det var jo selvfølgelig menneskene som svarte på spørsmålene altså, men det er mulig de burde spurt oss tispene om litt hjelp. For det er jo litt morsomt at gullmedaljen glapp fordi vi var det dårligste laget på dyrespor ..... vi burde jo vært bedre der altså. Om det hadde vært luktespor så kanskje vi jentene kunne hjulpet til.

foto privat

Lotte, Michelle og jeg venter på at folka skal bli ferdig på post 5

Etterpå var det grilling - det lukter vare sååååå godt, men vi jentene klarte å holde oss ganske bra i selene. Vi maste ikke så mye. Men denne pølsa som matmor satte på en pinne og gikk fra (.....idiotisk ......) ble borte altså! seriøst, et sted går grensen! Vi holdt oss unna ganske lenge men fristelsen ble for stor.

foto privat

Lotta vurderer risikoen av et pølsetyveri

Men etterpå fikk vi en hel pakke med grillpølser på deling - ugrillet denne gangen, og det smaker faktisk bedre en sånne brente.

Og etter masse aktivitet og deilig mat, lagde menneskene lek til oss hundene også: SØK! Morsomste jeg vet!

foto privat

Michelle og meg leker SØK

Og etter mange timer i dalen, med masse mat og lek var det sååååå deilig å komme hjem - rett ut i sofaen resten av dagen. Jeg har hatt en perfekt dag!

Ekornjakt

Egentlig er jeg en rottejeger, men de er ikke så lette å finne. Men for meg gjør ekorn nesten samme nytta. Her om dagen fant jeg en plass hvor det helt sikkert hadde vært ekorn - det var i alle fall masse spiste kongler - og det er et godt tegn. Kongler er godt det altså, men ekorn tror jeg er snasent - uten at jeg har fått smakt det. Men instinktet og luktene sier meg det.

Anyway: jeg hiver meg ut i snøen for å utforske området, og tro meg: jakt i mye snø er ikke akkurat enkelt for en kortvokst dverg! Vanskelig nok det uten at matmor også hyler og skriker og skal ha meg tilbake på stien.

foto privat

Her har det vært et ekortn altså - helt sikkert!

Og jeg får kjeft for mange ting på en gang - urettferdig spør du meg. For det første har jeg vist ikke lov til å jage ekorn - hallo! Dette har noe med instinkt å gjøre altså. I tillegg hadde det noe med at sånne kvister setter seg dønn fast i pelsen min. Og det trenger hun vel ikke å kjefte om - dette gjør jeg av egen fri vilje. Dessuten er det vel straff nok det jeg må gå gjennom etter et sånn tokt: Først dusj og sjampo - uff, det er for snobbehunder altså!. Så er det føning/tørring av pels - det er skikkelig skummelt! Og til slutt en halvtime med børsting av floker etterpå - det er vondt altså når det er mye kvist som sitter fast. Det er ikke bare morro det faktisk! Men jeg tar "børstestarffen" jeg. Det var virkelig verdt det! Ekornjakt er gøy!

Farvel

Da er det bare å si farvel ..... farvel til vinteren. Nå er det slutt for denne gangen. Slutt på å base i snøen, men også slutt på å å fryse på beina. Og så kommer alle de deilige luktene fram, som har ligget under snøen i alt for mange måneder nå - ENDELIG!

foto privat

Men vi venter på nye lukter ......

Vi er jo litt lei de samme luktene altså - alle sammen! Så nå vil jeg bare være i parken - lukte og snuse og utforske alle hemmelighetene som kommer fram. Og med våren kommer også løpetid - det liker gutta altså! Livet er godt nå!

Klatremus

Søndag fikk jeg en deilig tur i skogen med mine beste venner: Leo og Zelda. Det kan være litt vanskelig å finne steder å gå på vinteren, for enten så er det så mye snø, ellers så er det skiløyper. Og skiløperne er ikke så glade for at vi løper i løypene altså. På vinteren er det ikke elgen, men skiløperne som er skogens konge nemlig(tror de selv i alle fall), så da må vi gå der vi ikke er i veien. For å si det sånn: det er vel litt rester fra de rikes bord. Disse løypene er vel våre bare fordi skiløperne ikke klarer å gå her .....

foto privat

Klatremus - Leo og meg. Zelda er langt inne i skogen

Men det er jo bra for oss - det er jo skikkelig morsomt å løpe og klatre - og vi er blitt skikkelig flinke også!

Ny kompis

Jeg har fått ny kompis .... i alle fall når han sover.....

I helgen var vi på besøk hos en liten valp som heter Chico. Vi hadde en kjempefin dag på isen i Oslofjorden. Eller i alle fall en ganske fin dag på isen. Jeg liker jo ro og fred, og denne valpen var jo helt propell altså. Hopper og spretter og er helt gal. Jeg forsøkte å be han roe seg noen gangen, men da trodde han at jeg ville leke, og ble enda værre. Ganske frustrerende altså, når disse valpene, som er like store og sterke som meg, ikke kan respektere en en voksen dame. Det er mulig at jeg må trene litt på å få en litt grovere "bli sint stemme", for det virker som at falsetten min blir litt missforstått.

foto privat

Meg og Chico på isen - litt masete altså!

Senere på kvelden dro vi hjem til Chico. Jeg fikk valpefor og gulerøtter - jammy! Og når Chico ikke får ligge i sofaen og jeg er sofahund ble jo kvelden min perfekt. I sofaen i fanget på tante AL og en slitsom valp utslått (og ikke minst stille og rolig) i en krok. All fokus på meg. Tusen takk til alle på Høvik som ga oss en perekt lørdag!

Servert på sølvfat

Lørdag var vi invitert på middag hos Svein og Kjellaug. Eller vi og vi. Forutsetningen for invitasjonen var faktisk at Svein fikk lage mat til meg også. Og Svein lager veeeeeldig god mat altså. Og gleden var stor når jeg oppdaget at det var fisk til meg - og bare fisk faktisk. Det ble ikke blandet inn tørrfor heller. DIGG!

foto Svein

Og selvfølgelig ble jeg servert som den prinsessen jeg er ..... på sølvfat. Hverken mer eller mindre. Så en stor takk til Svein som er det beste verten og kokken jeg kjenner. Og så er vel lista lagt for matserveringen her i huset. Jeg kan jo ikke bare gå ned igjen på standarden sånn uten videre heller....