Manikyr og pedikyr

Jeg er jo litt fin på det, og jeg har negler som vokser som ugress (ref. matmor.) Nå kan denne neglklippingen være ganske skummel altså, og matmor er nekta. Jeg vet ikke hvem av oss som er mest redd etter "den lille ulykken" med masse blod. Nå skal det sies at jeg har nervene veldig langt ut på neglene da, så det er kanskje litt vanskelig, men jeg lar ikke matmor gjøre det mer.

foto privat

Manikyr og pedikyr

Men Beate og Silje er kjempeflinke, da er jeg ikke redd i det hele tatt. Så nå får jeg stelt neglene mine på Dyresjappe hver 14.dag. Jeg hopper opp på frysedisken helt av meg selv, selv om jeg vet hva som skal skje. Jeg er ganske tøff altså! OgdDe blir såååååå fine og jeg blir så lett og stille på foten. Det er viktig å ta seg bra ut altså!

Halvorsen

Siden jeg allerede har fortalt om fetteren min, tenkte jeg kanskje at jeg burde presentere han skikkelig for dere. Fetter Halvorsen er egentlig ei jente, men det oppdaget vi så sent at vi har bare ikke endret det ..... og vi er skikkelige gode venner, til menneksenes store forbauselse. Jeg har jo allerede fortalt at jeg skjønner kommandoen "finn Halvorsen". Da løper jeg rett til buret. Når Halvorsen vet jeg er i samme huset, så setter han seg på hustaket sitt og roper på meg. Og når jeg kommer løpende og legger begge labbene på buret, sitter han bare der og venter på meg. Og så hilser vi og lukter på hverandre og prater litt. Halvorsen er mer redd mennesker enn meg.

foto privat

Halvorsen og meg

En gang hadde Halvorsen rømt fra buret sitt i hagen, og jeg fant han igjen langt inne i buskaset. Og når jeg fant han, ble han ikke redd, men satte seg ned og begynte å prate med meg bare. Og menneskene skjønte hvor han var fordi bare rumpa mi stakk ut av buskaset med en hale som logret ivrig. Jeg ville aldri spist Halvorsen altså - vi er gode venner.

Prison Break

I dag var det faktisk litt flaks at jeg var med på jobb altså. Det er nemlig ikke hver dag at jeg får lov til å være med. Når vi kom på jobb fikk vi høre at Einar og Tormod - to rotter som bor på bakrommet - hadde brutt seg ut av buret i nattens mulm å mørke på jakt etter mat. Einar var fakket når vi kom, men Reidar var fortsatt på frifot. Så her var det jo bare å hjelpe til - jeg er tross alt rottejeger av natur! Og for et naturtalent jeg er (ikke for å skryte altså). Jeg er nemlig trent av matmor til å finne fetteren min, Halvorsen. Han er et marsvin. Så når matmor sa: "finn Halvorsen", skjønte jeg med en gang hva jeg skulle gjøre. Og jeg gikk rett på - tok meg bare noen sekunder, så var Tormod lokalisert innerst på lageret under masse greier. Som sagt: dette lå i genene altså.

foto privat

Tormod bak lås og slå igjen.

Og man skulle vel tro at jeg ville bli hedret som den helten jeg er, men neida. Jeg ble jammen sperret inne jeg også i bur på bakrommet. Det må vel sies å være meget urettferdig. På tross av at jeg fikk masse ekstra godbiter i buret og at jeg, i motsetning til Einar og Tormod, slapp ut igjen etter en liten stund på grunn av god oppførsel, er det lov å være litt sur på det.

Kom mai du skjønne milde

Selv om det har vært litt bloggtørke her, har det ikke vært spesielt tørt ellers. Det har vært litt for mye på programmet til sekretæren de siste ukene, og da er jo jeg overlatt til meg selv da - trenger vel ikke si hva jeg mener om det!?! Men jeg får mat og kos og tur altså.

foto privat

Bloggtørke - ellers vått

Jeg må bare si at selv om jeg priset våren tidligere og at jeg har fortalt at jeg er veldig glad i å være ute og sånn, må det være lov å ombestemme seg altså? For det er nemlig ikke bare de tobeinte som synes det er vått og kaldt - jeg også! Så selv om jeg har fått denne fine regnfrakken (matmor har regnjakke i samme fargene, så vi matcher skikkelig bra!), er jeg kjempekjapp på turene våre altså. Nå går det i rekordfart så løper jeg så fort jeg kan inn igjen - til sofa teppe og kos ..... det er deilig det!