Siden jeg allerede har fortalt om fetteren min, tenkte jeg kanskje at jeg burde presentere han skikkelig for dere. Fetter Halvorsen er egentlig ei jente, men det oppdaget vi så sent at vi har bare ikke endret det ..... og vi er skikkelige gode venner, til menneksenes store forbauselse. Jeg har jo allerede fortalt at jeg skjønner kommandoen "finn Halvorsen". Da løper jeg rett til buret. Når Halvorsen vet jeg er i samme huset, så setter han seg på hustaket sitt og roper på meg. Og når jeg kommer løpende og legger begge labbene på buret, sitter han bare der og venter på meg. Og så hilser vi og lukter på hverandre og prater litt. Halvorsen er mer redd mennesker enn meg.
foto privat
Halvorsen og meg
En gang hadde Halvorsen rømt fra buret sitt i hagen, og jeg fant han igjen langt inne i buskaset. Og når jeg fant han, ble han ikke redd, men satte seg ned og begynte å prate med meg bare. Og menneskene skjønte hvor han var fordi bare rumpa mi stakk ut av buskaset med en hale som logret ivrig. Jeg ville aldri spist Halvorsen altså - vi er gode venner.
Dere er nå kjempesøte sammen da!
SvarSlettJeg er litt imponert. Men min matmor er stum av beundring. Du må være drømmehunden!
SvarSletthi-hi. I dag har vi vært på tur i hagen. Halvorsen i sele og jeg løs. Når Halvorsen ble litt redd, gjemte han seg mellom bena mine for der syntes han det var tryggest ;O) Vi er bare bestiser
SvarSlettSøtinger :-) Jammen er du snill og flink da Ronja! Det er jo skikkelig koslig at man kan være gode venner selv om man ikke er like da :-)))
SvarSlett