I helgen var vi og feiret bursdagen til Oskar. Normalt når vi reiser på festiviteter er jeg vant til å være festen midtpunkt, en selvfølge spør du meg. Og det begynte jo ganske bra, jeg fikk være i spisestuen sammen med menneskene og alle de andre hundene i huset var plassert i 2. etage til å begynne med. Et opplegg som passer en primadonna perfekt! Men så - plutselig slippes alle hundene løs, og jeg må si at jeg ikke var like tøff da. Du kan jo bare tenke deg at det kommer 7 (!!!!!) dverger løpende mot deg. Du er litt forsiktig med en gang, men jeg knurret litt. Og tøff er jeg så lenge jeg er løs. Men så blir jeg plassert i "bingen" med alle de andre. HALLO! ikke få gå løs eller være alene! Det likte jeg ikke.
foto Oskar
Bredtvedt kvinnefengsel
7 tisper i en celle, helt Bredtvedt og trangt som et boliviansk fengsel. Og disse tispene var jo like skremmende og husvarme som man kan forvente av erfarene innsatte. Så mens de la seg mer eller mindre oppå hverandre og sov og slappet av, satte jeg meg i et hjørne, stille og rolig, og ventet på å bli sluppet løs. HJEEEEEELP!
DU får prøve å se det positive i det. Tenk om det hadde vært 7 GUTTEdverger! Da hadde du jo ikke fått et sekunds fred. Ellers så må jeg jo si at det er uhørt at ikke du fikk gjøre akkurat som det passer deg. Det er akkurat som om menneskene av og til bare nekter å forstå. Ellers melder jeg meg frivelig som fangevokter i kvinnefengselet. Bare si ifra. Jeg trenger ikke lønn engang!
SvarSlettKjære Zhivago. Du kunne sikkert passe som vakt i et boliviansk kvinnefengsel - der er vaktene litt mer "involvert" i fangene enn her hjemme har jeg hørt, og gjør dermed jobben litt mer interessant i et hundeperspektiv. Og uansett måtte du ha sittet utenfor, for inni hadde du ikke fått plass!
SvarSlettNæmmen, stakkars deg da! Dit hadde jeg definitivt ikke reist på besøk noe mere... Vi hunder skal faktisk være i fokus, og ikke i fengsel ;( Vofsekos fra Tassen
SvarSlett