Ja, det er stakkars meg. Jeg er blitt operert. Det er en stund siden nå (1 og 1 halv måned), men uansett: Stakkars meg! Jeg er nemlig blitt sterilisert. Og det var masse styr med det altså ...... og skikkelig vondt! De førsta dagene var ikke så vondt, men det var visst for at jeg fikk medisiner så jeg ble skikkelig trøtt. Greit nok det, å sove mener jeg, når du ikke får lov tilå bevege deg i det hele tatt. Måtte være forsiktig med stingene liksom. Men nå er ikke jeg en hund for tregulv, uansett, og sta som en schnautzer skal være, så jeg hoppet opp i viduet som jeg pleier jeg - skjønner ikke all den hylinga fra matmor altså!
foto privat
Jeg trives best i høyden - nyoperert med tvangstrøye
Og så fikk jeg en sånn skikkelig ekkel tvangstrøye på som jeg måtte gå med i 2 uker! Det var ikke ull, men klødde som om det skulle være det spør du meg.
Grunnen til at jeg måtte operere var at jeg er sååååå barnekjær, og jeg får bebiser hver gang jeg får løpetid. Matmor sier de ikke finners ....men de finnes .....DE FINNES! Det må de, for jeg får masse melk. Og jeg er kjempeflink å passe på og bjeffe og holde orden rundt meg. Og i følge matmor kostet operasjonen skjorta. Spør du meg kunne hun ha beholdt den skjorta altså - DET VAR JO IKKE NOE FEIL PÅ MEG!
Et lite PS: Livet er faktisk blitt bedre etterpå, jeg har liksom ingen bekymringer lengre. Alle som kjenner meg mener jeg er blitt mye mindre forsiktig, rakere i ryggen og virker mer bekymringsløs. Så når alle ser det og jeg føler det, så hadde kanskje matmor rett da ......kanskje ......