lørdag 31. januar 2009

A la carte på Toten


Det er så deilig å være på ferie på Toten...... Jeg er egentlig ikke så kresen i matveien, men alle synes jo at god mat smaker godt. Og når du har så "fin" nese som meg kan du jo bare tenke deg! Normalt så spiser jeg tørrfor. Det er sikkert OK det altså, men av og til blir det litt kjedelig. Av og til gjør jeg meg litt vrang og ikke spiser. Matmor bryr seg dessverre lite om det - hun mener jeg spiser når jeg er sulten, og hun har jo rett i det, så sultestreik har jeg utelukket som virkemiddel. Dådyrøyne er kankje et bedre triks, men fungerer ikke helt optimalt det heller. Men av og til får jeg litt annet altså. Noen ganger blandes tørrforet med vann, litt godbiter eller kokte grønnskaker. Så jeg klager egentlig ikke, men......... det er jo noe helt annet å komme til Toten. Her får man virkelig en kulinarisk opplevelse. Jeg får alltid godter med en gang jeg kommer inn døra - JAMMY! Er jeg her på ukedager tar "bestefar" meg med på lunch på gamlejobben. Der får jeg alltid et stykke roastbeef i kantinen - HIMMEL! Hjemme får jeg alltid siste biten av "bestemor" sine brødskiver - alltid spennenede med nye smaker! Og så er det godter innimellom - hele tiden. Men dette er alikevel ingen ting i forhold til middagen. Til frokost må jeg spise tørrfor, men middagen....... Mest normalt er det at jeg får en eller annen patè. DEILIG! Som oftest er det også litt kokte grønnsaker. Gulerøtter og brokkoli - FORTREFFELIG! Men i dag fikk jeg servert yndlingsretten min: Fisk og gulerøtter. Og tro ikke at dette er rester eller frossenfisk. Her serveres kun fersk torsk til 150 kroner kiloen, kun innkjøpt til meg! Spesielt tilberedt til meg! Kun det beste til den beste!!! Så jeg bekymrer meg ikke for at jeg garantert blir satt på en ukes diett når vi kommer hjem til Oslo. Jeg lever i nuet! BON APETITT!

onsdag 28. januar 2009

HotDogs på Trollvann

foto privat

Jeg er SÅ glad. Endelig er det kommet masse snø i skogen og endelig er vi ferdig med all ferie og besøk og stress og mas. Vi er liksom kommet "i gjenge" igjen. Så i dag fikk jeg endelig årets første skikkelige skogstur. Vi fylte opp biler med hunder og sekker og setter snuten mot marka. 6 tobeinte og 7 firbeinte. Normalt så går vi en ganske lang tur, men i dag kunne vi bare ikke det. Martine var med - stabbet seg inn i skogen, i skiløypene til fots, og med termin neste uke......... Ingen ville være alt for langt inn i skogen om vannet skulle gå. Men vi fant oss i alle fall en kjempefin plass inne ved Trollvann. Menneskene tråkket opp en skikkelig fin plass og lager fine senger til alle hundene - hundesoveposer, liggeunderlag, reinsdyrskinn - de har skikkelig mye fint, varmt utstyr. Så tenner vi bål. En hel sekk med vedkubber holder alle varme i flere timer - DEILIG! Mange tror at dyr er redde for bål, men de er ikke farlige - de bare varmer vidunderlig godt. Det er så deilig å ligge i en varm sovepose med snuten mot et varmt bål. Så litt opp og leke i snøen med Felix, Selda, Leo og de andre, for så å krølle seg ned i posen for litt varme igjen. Alt høres kanskje ganske idyllisk ut, men vi har selvfølgelig en liten utfordring: Stort bål og glade hunder er ingen god kombinasjon. Hunder logrer nemlig veldig mye når de er glade, og noen hunder har både lange og hårete haler. De fleste skjønte jo dette ganske fort, men Leo er litt treg i oppfattelsen han da. Aner ikke hvor mange ganger halen var oppe i bålet, men det var en del. Og brent hundehalehår lukter akkurat like vondt som alt annet brent hår....... Han fikk svidd av skikkelig mye, men det må jo sies at han ikke merket noe, så det kunne ikke være så vond. Men han fikk nytt navn på turen: HOTDOG. Så konklusjonen er jo at våt hund brenner dårlig.



Men toppen er vel når grillpølsene kommer frem! Jeg skjønner ikke helt dette med at pølser heter hotdog på engelsk, er vel egentlig ikke morsomt en gang. Uansett lukter veldig godt altså - mye bedre enn hund om du spør enkelte - og det ble jo en liten sport for oss 7 å finne disse godteposene som ble gjemt i sekkene. For når vi ikke får smake, må vi jo stjele. Frekkeste og metteset er vel Leo etter kveldens tur. Dog fikk vel også tak i en tror jeg. Selv fikk jeg bare en liten bit, men det er greit nok det, vi får jo mye andre godbiter på tur. Og det morsomste med det hele er jo å få leke med gode venner i snøen. Etter 3 deilige timer er det på tide å pakke sammen. Akkurat da er det godt at det ikke er alt for langt tilbake til bilen. Selv om vi bor midt i byen tar det bare 10 minutter å komme seg hjem. Litt sliten, mett og veldig fornøyd med dagen. Håper det ikke blir lenge til neste gang........

fredag 23. januar 2009

Hei Sveis

Før:
Jeg har vært hos frisøren. Vet ikke helt om jeg liker det. Det er litt skummelt, litt vondt, litt godt og litt gøy. Klarer liksom ikke helt å bestemme meg. Det er i alle fall mye styr. Så her om dagen var det inn i bilen og kjøre nesten en time. Man kan liksom ikke bare stikke innom Barbereren på Torshov heller, med mindre Petros har noe skikkelig godt på matpakka si da, men det er jo en annen story...... Anyway: inn i bilen ut til Haga til det lille, hyggelige røde huset. Stille på utsiden , fullt med ville dvergschnauzere inni. KAOS, men veldig gøy når alle har fått roet seg. Det blir litt tid til lek, men vi er her vi viktige ærend, så snart er vi på vei inn i salongen. I stellerommet er det stille. Og gutter: Uansett når vi damene skal til frisøren så tar det jo tid. Det nappes, klippes og barberes. Fyldig pels på beina, et godt definert hode og korrekte overganger.Etter nesten to timer slipper jeg ut, endelig! Kutting foran og nothing bak. Men det vokser jo ut igjen.........Det er deilig å få vekk den tykke pelsen, selv om jeg nok kommer til å være litt frossen de neste dagene før jeg får avklimatisert meg. Men hva gjør vel det, men må jo lide for skjønneheten. Og det gjør jeg jo gjerne. Så hva synes du? Ble jeg ikke fin?
Etter:

foto Oskar Ødegaard



mandag 19. januar 2009

Hvor skal jeg sove?

foto privat
Jeg har mange senger, og da mener jeg MANGE senger. Jeg har senger i alle rom. Det er senger i skinn, bomull og plysj. En grønn, en lilla, en blå og en hvit. Jeg har egen reiseseng og jeg har sovepose jeg kan ligge i når vi raster om vi er på langtur i skogen. Så har jeg litt pledd og dyner også selvfølgelig. Og så har jeg bur jeg kan sove i. Ett på soverommet, ett i bilen, ett i en annen bil og ett som vi tar med når vi skal reise bort. Jeg tror det står ett i kjellerboden også, men det sover jeg ikke i. Det er mulig jeg er heldig som har så mange fine senger, men jeg synes egentlig det er veldig greit å sove på gulvet. Vi har et fint teppe på stua som er fin og varmt, og jeg har full oversikt over hele huset derifra. Perfekt! Og så er det kjempebra i sofaen sammen med matmor. Så som du sikker har skjønt, jeg juger ikke når jeg sier at jeg har MANGE senger! Men jeg bruker de sjelden. Jeg trenger bare en.... Når jeg flyttet hit var det er regel om at jeg ikke skulle være i den, det er jo derfor jeg fikk så mange andre alternativer. Men jeg trenger kun en seng: den kjempestore sengen med hvitt satengsengetøy og mange puter. Den som er så myk og varm og god. Den beste sengen i verden! Den deilige menneskesengen.

lørdag 17. januar 2009

Monsteret

Dette startet som en helt vanlig dag. Det er lørdag så vi kan ligge å dra oss lenge. Matmor har god tid så morgenturen blir ekstra lang i nysnøen. Det er gøy med snø! Vi drar hjem, spiser en deilig frokst. Peisen blir fyrt opp og det ser ut til å bli en fantastisk fin dag. Ikke noe stress og mas, men så............. Matmor går resolutt bort i kjøkkenskapet og drar frem det største monsteret av alle: STØVSUGEREN! Jeg blir litt sint med en gang, bare sånn for sikkerhets skyld. Den er ikke så skremmende når den er stille, men det tar ikke lang tid. Matmor putter halen til monsteret i veggen og den starter å hvese med en gang. Jeg er rådvill, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg starter med et lite bjeff, ingen reaksjon. Jeg bjeffer litt mer. Monsteret er tøft, trekker seg ikke tilbake en millimeter. Jeg forsøker et angrep, ingen reaksjon. Skremmende, monsteret bare står der. Jeg resignerer, egentlig er det uhørt i mitt eget hjem, men hva kan man gjøre. Jeg trekker meg litt tilbake, før jeg igjen angriper. På nytt og på nytt. Monsteret sveiper over hele leiligheten, tar seg god tid. Hveser og skriker. Og endelig så er det over. Matmor pakker monsteret tilbake i skapet. Det blir stille og jeg er helt utslitt. Det er godt det er en hel uke til neste gang.