Jeg er satt i fengsel. Det er kanskje ikke så dramatisk da, men det føles virkelig slik. Jeg kjeder meg i alle fall nesten til døde, og her jeg ligger! Det har seg slik at jeg har fått løpetid. Du vet, da får man denne rare følelsen i hele kroppen og det liksom kiler litt i magen. Vi er ute innimellom altså, men det er litt anneledes regler nå. For det første må jeg gå i bånd, stramt bånd. Turene våre er mye kortere også - ikke i meter men i tid da, i og med at vi nesten ikke hilser på noen. Ikke er det noe samling med de andre hundene for å løpe og leke fritt i parken heller. Vi går ikke turer i parken på de vanlige tidene heller - ifølge matmor er det for at vi ikke skal erte opp hannhundene. HALLO! Det vil jeg! Og når vi treffer på en kjekk kar får jeg ikke lov til å hilse. Dette er litt krise!
foto privat
Her ligger jeg og kjeder meg
Og når vi førstes er ute så har jeg ikke tid til å gjøre det jeg skal, må jo lukte og snuse og markere jeg da. Og når vi er hjemme igjen vil jeg ut igjen med en gang - det er jo der det skjer, finnes ikke en eneste hannhund her. Så da piper jeg litt og legger meg ved døra da, men slippes jeg ut? Neida, her må jeg ligge. Kjedelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar