tirsdag 23. november 2010

Kontorrotte

Jeg er blitt kontorrotte - det er helt ufrivillig, men jeg har altså blitt kontorrotte. Må jo si da, at jeg er en veldig heldig heldig hund som får være med matmor på kontoret. Vi er ganske mange dyr som får lov til det. Og vi har hatt egen kotorrotte: Tormod. Tormod er en ordentlig rotte altså. Og jeg er rottefanger ...... men jeg liker Tormod. Det er bare Tormod og jeg som får være på "det innerste kontoret". Tormod tar i mot meg glad og fornøyd når vi kommer på jobb. Vi er blitt skikkelig gode venner - helt mot instinktene våre altså.
foto privat
Kontorrotte 1 og 2
Men så her om dagen så døde Tormod. Og det er blitt sååååå kjedelig her. Og jeg leter og leter etter Tormod, men kan ikke finne ham. Så da piper jeg litt, skakker på hodet og titter på matmor. Men hun finner han ikke hun heller. Det er skikkelig ensomt å være kontorrotte helt alene.

4 kommentarer:

  1. Så trist da :( håper du venner deg til det :)
    Dvergschnauzeren Alma 2 år sender deg en trøsteklem!!

    Klem KAROLINEMOR & ALMA!

    SvarSlett
  2. Det er dritt as! Pappa har hatt syv slike rotter, og han sier at de alle var mer smarte enn meg. Han lyver selvsagt, men om de er bare en brøkdel så lure som oss hunder så må de jo være smarte nok til å bli savnet.

    SvarSlett
  3. Så trist at han døde. Har aldri hilst på kontorråttar før.

    Eg får bare være kontorråtte når mor har hjæmmekontor. Klarar du å finne roen på det andre kontoret?

    SvarSlett
  4. Hei Troja
    Ja det er litt trist, men jeg har selskap allike vel med Hector og Alba. Det er to kjempestore hunder, og vi er ikke bestiser altså. Men vi har hver våre bur på bakromme som er varme og trygge. Egentlig trives jeg bedre inne i buret mitt enn å gå løs på kontoret. Der sover vi stort sett hele dagen. Jeg sover så godt når jeg kan høre at matmor ikke er langt unna

    SvarSlett