mandag 22. mars 2010

Drakampen

Nå er det sånn at jeg egentlig er en skikkelig mammajente - jeg vil bare ikke helt innrømme det. Når vi var på Torshovdilten måtte matmor plutselig "ett lite ærend", og da fikk ikke jeg være med. Selv om jeg ble igjen der hvor alle menneskene, hundene og pølsene var, så ville jeg egentlig heller være med matmor. Så når jeg ser hun fyker avgårde, skriker og drar jeg litt i båndet i håp om at jeg kanskje får være med. Og da er det noen som får en fiks ide om at i stede for å holde meg igjen "kobler" de meg sammen men Michelle. De mener nemlig at hun er en stor og sterk hund. Sikkert rett det, men hvem er egentlig sjefen? Hvem tror du vant den drakampen?
foto privat
Litt uenige om retningen
Meg selvfølgelig. Og de tobente ble ganske forfjamset når jeg sette fart rett mot Sinsenkrysset (Norges mest traffikerte veikryss!!) med Michelle på slep. Hun hadde ikke lyst å være med, men hadde ikke sjans! Og alle de tobente mente at dette så litt rart ut, men helt naturlig spør du meg. Det er jo jeg som er sjefen!

3 kommentarer:

  1. Oj, det hørtes jo nesten litt skummelt ut det, sinsenkrysset med alle de dumme bilene...

    SvarSlett
  2. Sånn var det mamma festet meg og Ronja også når mamma passet Ronja fredag kveld... og da sier mamma at Ronja ikke turte å løpe med meg, men hadde respekt og fulgte etter. Hallo liksom, jeg veier nesten 60 kg, og jeg merka ikke at jeg hadde en liten snelle i hæla:) Men mamma var gem hun og holdt i midten og håpet på at hun ikke møtte noen som jeg ville forsvare Ronja for på vei hjem fra bilen... Etterpå overtok Ronja kåken og mamma og jeg fikk sovet i fred i kurven min.. Digg kveld Ronja, og hjertelig velkommen er du senere:)

    Tito og mammaen til Tito:)

    SvarSlett
  3. Det der e gode greier. Er det du som bestemmer så ER det du som bestemmer!!

    SvarSlett